Kvifor står dei dialektane framleis så sterkt i Noreg?

Dialektane i Noreg har vært tydelige heilt sia yngre norrøn tid (ca. 1050-ca. 1350), det blei kartlagt av Marius Hægstad på begynninga av 1900-talet. Ein av grunnane til at dialektane framleis står så sterkt i Noreg er at det alltid har vært relativt få innbyggarar som har budd spreidd. Då er det naturleg at det utviklar seg mange variantar av det same språket. I dag bur tre av fire nordmenn utanfor Oslo området og snakkar ein eller annen form for dialekt.

I Noreg står dialektane for tradisjon, samhald og identiteten vår. Men i andre land er det ikkje like godtatt å bruke dialekten sin for personar i offentlige stillingar. I Noreg kan alle bruke dialekten sin, uansett kor dei arbeidar eller bor. Dette seier mykje om kor spesielt det er med dei norske dialektane og kvifor dei norske dialektane ennå helder seg så godt.

Geografiske forhold har også hatt mye å sei når det gjeld utviklinga av dialektane. Det kallar me for geolektar. Geolektar er talemålsvariantar som høyrar til innanfor et bestemt område. I Noreg er ofte dessa områda separert av fjell eller fjordar. Nå som me kan kommunisera med alle, uansett kor dei er i landet så trur eg dialektane vil gradvis forsvinne, om ikkje heilt så i alle fall bli tona ned ein god del.



http://www.snl.no/norsk/dialekter

Ytringsfriheten, en viktig del av samfunnet

Da den danske avisen Jyllands-Posten publiserte karikaturtegningene av muslimenes profet Muhammed ble tegnerne drapstruet og det var spesielt tegningen av Muhammed med en bombe i turbanen som vakte oppsikt.

I nyere tid sendte den satiriske animasjonsserien South Park sin tohundrede episode. For å gjøre den til noe spesielt så valgte de å parodiere dette ved at Muhammed møter opp i byen og innbyggerne diskuterer om det er greit å vise ham. Først setter de ham bak i en varebil slik at ingen ser ham, men alle kan høre ham. Er det greit? Deretter setter de ham inni en maskotdrakt slik at ingen ser ham, men han kan gå rundt? Er det greit? De ville se hvor langt de kunne gå før noen ble fornærmet og Det var nettverket Comedy Central som South Park blir sendt på som valgte å sensurere episoden. Skaperne av serien, Trey Parker og Matt stone ble truet av en islamistgruppe i forkant av episoden. Islamistgruppen truet med at skaperne av serien kunne ende opp som Theo van Gogh, en nederlandsk filmskaper som ble drept i 2004 når en islamsk ekstremist reagerte på en av filmene hans.

Det er ikke i alle land at ytringsfriheten står like høyt. I Norge og i de fleste europeiske land er ytringsfriheten en viktig del av samfunnet og en viktig del av hverdagen til mange. En form for sensur som allikevel skjer er når organisasjoner boikotter bedrifter som sender reklamer i forbindelse med programmer som støter dem. Når TV2 skulle sende TV-serien De Syv Dødssyndene i 2007 samlet et kristent medieforum kalt Familie & Medier inn nesten 19 000 underskrifter. For å unngå å miste kunder trakk REMA 1000, Byggmakker og Coca-Cola seg. Serien ble allikevel sendt som planlagt.

I dag er det svært lett å sende informasjon over hele verden og det finnes mange aviser som leses internasjonalt. Skal ikke vestlige aviser få lov til å trykke saker som støter noen i de østlige landene bare fordi de ikke har den ytringsfriheten vi har? Dette gjelder ikke bare aviser, men alle former for media.



Kilder:
http://www.dagbladet.no/2010/04/23/kultur/muhammed-tegningene/south_park/tv_og_medier/islam/11410857/

Mediekommunikasjon 2

Ingen store forskjeller

Etter å ha sammenlignet en nyhetssending på NRK med en på TV2 så fant jeg ut at det egentlig ikke er noen store forskjeller. Det eneste konkrete jeg fant ut var at det var flere mannlige reportere på NRK enn det var kvinnelige og det var ikke med mye. Det kan jo også være tilfeldig at det var slik akkurat denne dagen. Jeg tror ikke at to-tre mer mannlige reportere påvirker publikums holdninger på noen som helst måte.

Jeg tror at hvis du skal finne noen store forskjeller mellom nyhetsendinger så må du sammenligne noen kanaler som er mye mer forskjellige enn NRK og TV2 som begge er objektive og som ikke prøver å få frem sin egen agenda. Hvis du hadde sammenlignet en nyhetssending på en kanal som Al-Jazeera og NRK tror jeg du hadde funnet mye flere forskjeller. Det er fordi de har helt forskjellige verdier. For selv om en nyhetssending prøver å være objektiv blir sakene fremdeles fremstilt annerledes fordi de landene de er i har helt forskjellige verdier.

Det var ingen saker om vold og kriminalitet til en forandring, noe som gjorde sendingen litt mer behagelig å se. Selv om den kanskje ikke var like interessant.

TV og film er farlige steder å oppholde seg

Media har lenge fremstilt verden som et mer voldelig sted enn det egentlig er. Kanskje saker som handler om vold og kriminalitet selger godt? I filmer og serier blir folk ranet på gata, biler blir stjålet og mennesker blir drept over en lav sko, men er det virkelig slik? Jeg har aldri sett et bankran, en biljakt eller noen som helst form for skyting på åpen gate og jeg tror ikke jeg kommer til å oppleve noen av delene i nærmeste fremtid heller. Jeg tror virkeligheten er noe mildere enn det vi ser på TV.

Selvsagt skjer det mye forferdelig i verden, folk blir jo drept hver dag et eller annet sted. Filmer og TV serier spiller veldig mye på vold og kriminalitet, men det er ikke realistisk. På TV må alt være mye mer ekstravagant enn det egentlig er.

Ta for eksempel en helt vanlig actionfilm. Hvis du hadde prøvd å holde tellingen på alle som ble drept tror jeg du hadde sittet igjen med et nummer med nærmere tre siffer. Du tenker kanskje ikke noe spesielt over når Bruce Willis skyter over hundre mennesker i løpet av en film. Det er skremmende å tenke på at vi kan se over hundre mennesker bli drept uten å blinke. Selvsagt er disse menneskene vinklet som ”de slemme”, mens helten er ”den gode”.

Saker som inneholder både kriminelle aspekter så vell som voldelige blir alltid store oppslag i avisene og på nyhetene. Nokas saken er et godt eksempel. Den hadde alt som skulle til for å bli en stor sak. Så stor at vi snakker om det ennå.

Hvis medienes fremstilling av vold og kriminalitet var korrekte hadde verden vært et farlig sted å oppholde seg til enhver tid.

Hvordan vi blir påvirket av media

Alle blir påvirket av media og noen i større grad enn andre. Når vi hører om noen som er blitt påvirket av media er det som oftest når de har gjort noe forferdelig, som den skoleeleven som i 2007 tok livet av seg selv etter han hadde skutt åtte personer på skolen han gikk på i Finland. Han hadde blitt inspirert av Columbine massakren, men hva med alle som er blitt inspirert til å gjøre noe positivt. De hører vi aldri om. Det må være mange som etter å ha sett en film har bestemt seg for å kopiere det positive de nettopp har sett.

Det er flere som lufter ut sin egen aggresjon ved å se på voldelige scener i filmer og lever seg inn i dem. Det er en teori som beskriver dette kalles Katarsis-teori.

Et godt eksempel på en film som har påvirket mange mennesker er Al Gores dokumentar En ubehagelig sannhet fra 2006. Den fikk mange til tenke over om vi faktisk ødelegger jorda og hva vi kan gjøre for å unngå det.

Hvordan vi blir påvirket av media varierer mye. Utdanning, alder og kultur er alle med på å forandre hvordan forskjellige mennesker blir påvirket av det de f. eks ser på nyhetene. Et barn eller en ung person uten noen form for utdanning tar kanskje alt de ser for god fisk, mens eldre personer med god utdanning er skeptisk til det de ser og ikke godtar alt bare fordi det er på TV.

Analyse av kjønnsrollene i TV-serien Black Books

Black Books er en TV-serie som gikk fra 2000 til 2004 på Channel 4 i England. Serien er skrevet av Dylan Moran som også spiller i serien. Det er tre hovedpersoner og ingen av dem følger de vanlige kjønnsrollene.

Det er to menn og en kvinne i serien. Kvinnen er mye mer lik en stereotype mann enn en kvinne. De kommenterer dette i en episode der de kommer frem til at hun er mye mer lik en mann fordi hun ikke har noen kvinnelige venner. Mennene følger heller ikke de vanlige kjønnsrollene. De gråter, blir forelsket og krangler. Serien spiller på at kvinnen har de mer mannlige trekkene, mens mennene har de kvinnelige trekkene. Dette er derimot veldig vage trekk som bare viser seg av og til.

Ingen av karakterene er derimot stereotyper. Ingen av dem er interessert i ting som kjennetegner enten menn eller kvinner. Hovedinteressen til begge kjønnene i serien er alkohol, sigaretter og bøker og egentlig ingenting annet. Selv om Black Books er en komedie og alle er urealistiske og statiske karakterer så er de faktisk mer realistiske enn mange andre karakterer jeg har sett i andre serier.

Ved å ikke følge de tradisjonelle kjønnsrollene tror jeg alle kan kjenne seg igjen i presentasjonen av begge kjønn, ikke bare det du tilhører.

Link til et klipp fra serien der hovedpersonen Bernard Black setter seg inn i rollen som en kvinne

Hvordan media påvirker vår egen identitet

Mange mener at TV-serier, bøker og musikk har vært med på å forme dem som mennesker. Vi bruker ulike medier til å finne oss selv, finne likheter og forskjeller. Vi bruker andre mennesker til å forme oss selv og skape en egen identitet.

”Det er i møte med andre at vi bygger et utfyllende bilde av oss selv.”

Nettet er en unik måte å finne andre som er like oss selv, er interessert i det samme som oss eller er helt ulike oss. På denne måten kan vi forsterke de meningene vi allerede har eller oppleve nye meninger og forandre våre egne. Vi bruker kulturelle markører og identitetssymboler for å vise andre hvem vi er og hva vi er interessert i. Det kan være alt fra en t-skjorte med navnet til et spesifikt band eller en button som bærer logoen til et politisk parti. Dette forsterker vår egen identitet på samme tid som det kan endre andres oppfatning av oss selv.